Etter det forsmedelige tapet i forrige serierunde var det et revansjesugent hjemmelag som ønsket å vise seg selv og alle andre at de faktisk kan bedre enn det som ble prestert på Eidsvoll.

Motstander for dagen var Gjelleråsen, som har hatt en meget god sesong, og vant det omvendte oppgjøret med klare sifre på vårparten.

Grunnet skader i laget så var det en relativt "tynn" benk for dagen, bestående av Sportslig Leder Patrick Ween, primus motor Bjørnar Sollie og trener Calle Gran. Dermed var det tidlig klart at de som hadde møtt opp for dagen måtte holde så lenge som mulig, det måtte skikkelige skader til for å få lov å avslutte kampen før dommeren blåste i fløyta for aller siste gang.

Den første omgangen var jevn og tett, og fortonet seg uten spesiell dramatikk. Knapt en sjanse ble skapt, og det hele var en stillingskrig mellom to lag som ikke ville fire i duellene. Åkrene lå lavt bevisst for ikke å slite seg helt ut, mens Gjelleråsen hadde trøbbel med å få opp balltempoet på en litt tung gressmatte.

Knappe ti minutter ut i annen omgang så fikk Åkrene straffe da Tony Baybutt ble felt. Dessverre for hjemmelaget så satte Kyrre Gåsvær ballen utenfor. Gjelleråsen så sitt snitt til å utnytte seg av gavepakken, og de brukte ikke lang tid på å besørge dagens første scoring når de etter drøye timen tok ledelsen ved Birger Bekk Christoffersen.

Åkrene kjempet og slet, og skapte etterhvert noen ok muligheter til å få utlikningen. Mot slutten ble presset for stort å tackle for Gjelleråsen som måtte se Ørjan Onarheim utlikne for hjemmelaget. Corneren fra Kopperud ble distinkt headet i mål av spissen, som fikk få opp relativt alene.

I sluttminuttene var bortelaget det førende laget, men Åkrene holdt stand. Dermed fikk de med seg et poeng i en vanskelig kamp de hadde alle forutsetninger for å tape, og må si seg fornøyd med det.