Åkrene tok imot rivalen og det desiderte bunnlaget til Flisbyen for første kamp etter ferien. Det ble et mareritt for Åkrene fra ende til annen.

Alt skyldtes i grunn en spiller. Robin Vågan. Han var den soleklare eneren på banen og herjet med et hjelpeløst Åkrene som ikke hang med overhodet. Hjemmelaget har vært solide så langt i år, men er ikke bedre at det må kjempes i hver kamp. Når man er så til de grader fraværende som i denne kampen har man ikke mulighet, selv ikke mot Flisbyen. For de er ikke så dårlige, i alle fall ikke når Robin Vågan bestemte seg for å være verdens beste fotballspiller i to ganger førtifem minutter.

Flisbyen tok ledelsen etter tre minutter ved Andreas Sannerud. Like før pause driblet Vågan alt og alle, serverte ballen til Eivind Svalestad som enkelt økte til 2-0. I løpet av fem minutter midt i andreomgang herjet Vågan videre og gjorde 3-0 og 4-0. Dermed hadde han mer eller mindre på egenhånd avgjort kampen etter en times tid.

Hva så med Åkrene? Jo, det var ikke all verden. Hjemmelaget hadde et par store sjanser tidlig i kampen, men Dan Petter Johansen stod glimrende. Mye ballinnhav hjalp fint lite, fremover var det blytungt for Åkrene. Totalt sett skapte man altfor lite og var etter 2-0 målet aldri i nærheten av å vinne kampen.

Kjetil Transeth scoret et pent trøstemål tre minutter før slutt og sørget for at det ble uavgjort mellom lagene totalt sett denne sesongen. Da snakker vi mager trøst.

Åkrene må heve seg betraktelig, eller kan denne høsten bli blytung. Heldigvis får de sjansen allerede mandag og onsdag med to tette kamper. Da må man opp på et helt annet nivå hvis det skal bli poeng.