Åkrene gikk på en stjernesmell mot Kløfta og tapte hele 7-3 tirsdag kveld. 13 baklengsmål på de to siste kampene bør få varsellampene til å lyse blant samtlige spillere og ledere. Dette bør ingen være bekjent av.

Kløfta var gode på eget kunstgress og rundspilte til tider Åkrene. Riktignok var det kamp lenge, siden Åkrene reduserte Kløftas ledelse til bare ett mål ved to anledninger. Når 4-2 målet kom gikk dog gardinene ned. Dette har vært et stort svakhetstegn for Åkrene de siste årene, med unntak av i fjor. Når først baklengsmålene kommer, så renner de inn. At laget ikke har mer ære enn å legge seg ned å dø når man kommer to mål bak er skremmende, skuffende og fryktelig unødvendig. Faktisk skal Åkrene være galde det bare ble syv baklengsmål, for Kløfta raidet opp den ene enorme sjansen etter den andre. Det kunne like gjerne blitt ti-tolv mål.

Første målet var en perle fra Kløfta og kom etter ca ti minutters spill. Halvveis i omgangen var det klart for 2-0. Pent spill av Kløfta da også, men det er mye som svikter hos Åkrene ved begge anledninger. Personlige feil i forkant av begge målene, særdeles unødvendige sådan og null vilje til å jobbe hjem. Da må det bli baklengsmål, noe som skulle gjenta seg senere.

Anders Fagerhus reduserte like før pause til 1-2 og Åkrene var da så absolutt med i kampen. Wahl hadde like før en heading i tverrligger, men Kløfta hadde også noen feite sjanser. 2-1 var greit nok.

Andreomgang startet brukbart fra Åkrene som hadde litt trykk, men det varte i fem minutter og så begynte Kløfta igjen. Innbytter Adam Olsen bommet først på en stor mulighet, men på andre forsøket like etterpå misset han ikke, 3-1.

Da hevet Åkrene seg og hadde faktisk god kontroll og når man på nytt reduserte ved Pål Solhaugen etter 64 minutter var det et reelt håp om poeng som begynte å spre seg. Like etterpå fikk Michael Wahl muligheten, men klarte aldri å avslutte.

Det var det siste vi så til Åkrene i kampen. De siste tjue minuttene handlet om Kløfta. De skapte sjanser og målene rant inn bak en stakkars debutant i Åkrenes mål som fikk null hjelp av sine lagkamerater. Det er ingen hyggelig måte å ta imot en ny spiller i klubben på. 3-2 ble til 7-2 på 8 minutter.

- De mørkeste åtte minuttene i min tid i Åkrene. Det verste jeg har sett. Fryktelig pinlig, sier en sjokkert Bjørnar Sollie.

Anders Fagerhus satte inn 3-7 rett før slutt, men noe trøstemål var det ikke for Åkrene. For en slik forestilling fortjener ingen trøst.

Nå venter Eidsvold Turn 2 i det som forhåpentligvis blir årets første hjemmekamp. Litt avhengig av værgudene, da bør Åkrene slå tilbake og vise hva de er laget av. Forestillinger som i de to siste kampene kan man ikke være bekjent av.