Regnvær og vind er fellestrekk for den norske sommer, i allefall på Åkrenesletta. I et noe heller ugunstig vær var det lite som tydet på et fyrverkeri av en fotballkamp på Åkrene i dag, men spillerne vill det annerledes i siste kamp for hjemmelagets del før ferien.

Åkrene åpnet forrykende, og hadde allerede innen kvarteret var spilt skapt 3 cornere og 3 farlige målsjanser foran Rælingens keeper. Minst en av de burde vært utnyttet bedre, men kvaliteten i avslutningsfasen var dessverre for svak. Rælingen spilte seg så litt mer inn i kampen, og kun en feberredning av hjemmelagets målvakt Glenn Mærli sørget for at hjemmelaget ikke havnet under etter det som var en meget god start.

De i rødt var knapt til å kjenne igjen fra forrige hjemmekamp. Der de ved forrige anledning så veike og passive ut, var det nå stikk motsatt. Duellene ble satt inn med forakt, og da særlig fra Wahl og Schelander, som ved flere anledninger tacklet så det svei. Fair men hardt, det er sånn vi liker det.

Det jevnet seg ut i banespillet etter et intenst åpningskvarter, men det var Åkrene som fortsatte å skape sjanser utover i kampen. Både Baybutt, Transeth og Fagerhus hadde anledninger til å pynte på målscorer-statistikken for sesongen, men det var ingen av de som lyktes. Særlig Baybutt kom til en meget god avslutning i annen omgang, men et tigersprang fra Rælingens keeper hindret ledelse for hjemmelaget.

Kampen fortonte seg som et godt lokaloppgjør, tett og intenst, men aldri antydninger til stygt spill. Kampleder Løbersli, som leverte solid i sedvanlig stil, hadde få om noen problemer med å holde tonen god på banen.

Det var et gangke likt kampbilde kampen igjennom, altså tett og jevnt spillemessig, men med et klart overtak til Åkrene hva sjanser angår. Allikevel så det ut til å ebbe ut i en 0-0 kamp da Åkrene grunnet spillermangel måtte kaste innpå styreleder Bjørnar Sollie etter at Transeth måtte forlate banen med en smell i ankelen.

Men så kom øyeblikket. Et langt oppspill ble tatt ned på kassa av Fagerhus, som rundet sin mann og satte full fart mot målet. En avslutning i lengste hjørnet skled og trillet sakte mot mål, og etter det som føltes ut som en evighet fra ballen forlot foten, krysset den endelig linja etter å ha gitt stolpen et lite kyss på veien inn. En voldsomt forløsende scoring etter usedvanlig sjansemisbruk.

Rælingen klarte aldri å utlikne, og dermed kunne Åkrene ta ferie med foreløpig tabelltopp. En seier som satt langt inne for dagen var i boks. Meget fortjent etter sjanser å dømme, men Rælingen var på alle mulige måter helt på pari i banespillet, og hadde det ikke vært for et revansjesugent hjemmelag etter den svake forestillingen mot Skårer sist, kunne bortelaget definitivt fått med seg mer enn en smultring etter denne kampen. Sliteseire er de beste seirene, og dette var en av dem.