Bortekamp på Åkrene er neppe det folk gleder seg mest til i løpet av en sesong, all den tid folk nå for tiden knapt vet hva gress er for noe.

Akkurat det så ikke ut til å affisere Skårer i hva som skulle vise seg å bli en tøff batalje på Arenaen.

Kampen begynte tamt og som en stillingskrig, og det skulle ta et kvarter før første sjansen kom for kvelden. Larsen kom alene med Åkrenes keeper Nomerstad, men viste ikke den nødvendige roen da han avsluttet svakt utenfor. Larsen skulle noe senere få nok en mulighet, men denne gangen klarte han ikke å nå ballen som ble slått inn foran mål på bakerste stolpe. Hadde han gjort det ville stillingen neppe vært 0-0 sekundet senere.

Skårer skulle allikevel ta ledelsen i løpet av den første omgangen, for etter 38 minutter fikk Christian Gulbrandsen stå alene på bakre stolpe etter et innlegg etter en avklart corner. Derfra gjorde han ingen feil, og Skårer kunne gå i garderoben etter en svak første omgang fra hjemmelagets side med en ledelse de så absolutt fortjente, til tross for at Åkrene skapte en kjempesjane mot slutten av omgangen. Baybutt dro av tre mann inkludert keeper, men ballen ble stoppet på streken av en heroisk kjempende Skårer-spiller.

Andre omgang startet bedre for Åkrene, som dominerte det første kvarteret og skapte et par halvsjanser etter gode dødballer fra inkomne Henriksen. Og det var etter en dødball med påfølgende ettertrykk at Åkrene fikk sin scoring. En hands i feltet ga Åkrene straffespark, som Anders Fagerhus sikkert ekspedert i mål.

Etter dette tok Skårer kraftig over i banespillet, og Åkrene ble avspist med sporadiske kontringsforsøk. Dog er Åkrene farlige her med sine raske frontmenn, og ved en anledning hadde hjemmelaget også ballen i nota for andre gang. Linjemannen hadde dog hevet flagget, og dømt off-side.

Skårer skapte en drøss med cornere, 12 i tallet, og i det 79. minutt kom den største sjansen for omgangen for bortelagets del. En corner traff hodet til Stefan Amundesn, men en feberredning fra Nomerstad reddet hjemmelagets poeng for dagen. Amundsen var bortelagets klart beste spiller for øvrig, etterfulgt av Bratshaug.

Kampen var verken velspilt eller spesielt sjanserik, men der bortelaget med unntak av et lite kvarter i starten av annen omgang dominerte stort, var sjansestatistikken langt jevnere. Allikevel er det nok liten tvil om at hjemmelaget har størst grunn til å være fornøyd med det ene poenget, og Skårer kan nok forbanne seg noe over at de ikke maktet å utnytte det spillemessige overtaket til å skape flere store sjanser enn det de gjorde. Og da endte det med poengdeling til slutt.