Åkrene klarte kunststykket å slippe inn mål etter 20 sekunder i tirsdagens seriekamp mot Gjerdrum, til tross for at man startet med ballen.
- Det skal ikke være mulig. Jeg blir flau av å se på noen av målene vi slipper inn, sa en oppgitt styreleder Bjørnar Sollie.
For et var ikke bare det første målet som irriterte Sollie, han var minst like oppgitt over mål nummer to og fire.
- Det andre målet er et frispark fra midtbanen som lempes inn i feltet. Der står det en kar aleine og header inn ballen. Ballen var i lufta i tre minutter, allikevel klarer vi ikke å ha en eneste mann der hvor ballen lander. Jeg sliter faktisk med å forstå at det går an.
- Mål nummer fire er riktignok bra spill av Gjerdrum, men det skal ikke være mulig. Vi reduserer til 3-2, så tar Gjerdrum avspark. Da ligger vi med 11 mann bak ballen, så blir vi utspilt og de får gjøre 4-2, rett etter at vi kjemper oss inn i kampen. Altså, nei jeg vet ikke hva jeg skal si.
Er du forbanna på spillerne?
- Haha, nei det blir jeg ikke. Jeg skulle bare ønske de hadde litt mer stolthet i slike situasjoner. Vi må være mye mer kyniske bakover og virkelig blø for å unngå baklengsmål. Da kan dette laget slå hvem som helst, men opptrer vi som dette mot for eksempel Skjetten i neste uke kommer vi til å slippe inn tjue mål.
For Åkrene hang godt med på Gjerdrum kunstgress etter den katastrofale åpningen. Begge lag skapte mange målsjanser og førsteomgang var virkelig underholdene. Det skulle derimot gå 35 minutter før neste mål i kampen kom og endelig skulle det lykkes for Tony Baybutt foran kassa.
Anders Fagerhus stresset forsvaret hos Gjerdrum og fikk kriget ballen til Pål Solhaugen. Han spilte tilbake til Fagerhus som driblet et par mann og fyrte av et skudd som keeper gav retur på. Der dukket Baybutt opp og scoret sitt første mål for Åkrene.
Åkrene hadde 1-1 i fire minutter før det fatale andremålet kom som Sollie allerede har beskrevet. Fint slått, og en fin heading, men ting er jo enkelt når du er alene på en fotballbane. 2-1 til Gjerdrum til pause i en meget sjanserik og underholdene kamp.
Andreomgangen ble stikk motsatt av første. Åkrene første spillet, men Gjerdrum hadde full kontroll på gjestene som ikke klarte å spille seg til sjanser. I andre enden var heller ikke hjemmelaget spesielt giftig, men etter halvspilt omgang slo de til.
Armend Shurdhiqi driblet fire mann, ganske enkelt og kom alene med Mærli. Han reddet mesterlig, men returen plukket Shurdhiqi opp og han spilte fint til Magnus Ekkjestøl som ikke levnet noentvil og banket inn 3-1. Igjen var kynismen mangelvare hos Åkrene og dermed så kampen punktert ut.
Åkrene slet med å skape sjanser, men en tilfeldighet førte til ny spenning i kampen. Tony Baybutt fikk ballen på kanten. Innlegget hans skled gjennom hele feltet og inn i lengste hjørne. 3-2 og Åkrene fikk blod på tann.
Det varte i noen sekunder før det ble 4-2 etter at Åkrene stod stille og så på at vertene spilte dem ut.
De siste minuttene tok dommeren ansvar og ville være i sentrum. Etter å ha oversette det ene klare gule kortet den ene og den andre veien, ble det plutselig dratt opp et rødt kort til Pål Solhaugen for en situasjon som var et greit frispark, og ikke noe mer. En feilvurdering av dimensjoner. Heldigvis fikk det ikke betydning for kamputfallet, men det er jo trist for Solhaugen og Åkrene at han må sone neste kamp uansett. I tillegg ble det snakket om flere kampers karantene.
- Får han flere kampers karantene for det der vet jeg ikke hva vi gjør. Da har jeg mest lyst til å gi meg. Helt greit å gjøre en feil, men da må man erkjenne det i etterkant og ikke bryte totalt med hvordan alle andre oppfatter en slik situasjon, sa en enda mer oppgitt Sollie etter kampen.
Like før slutt gjorde Gjerdrum 5-2 når Åkrene var litt i oppløsning. En fortjent hjemmeseier og nå er Gjerdrum for alvor med i kampen om de øverste plassene. Banens beste var Armend Shurdhiqi som virkelig fikk vist hva han er god for når fokuset er rett. Fortsatt litt å jobbe med, men det kommer seg. Gjerdrums fem mål var for øvrig ett mer enn de har scoret på sine tre første hjemmekamper så langt.
|