Alle som har spilt fotball, møtt motbør og følt seg urettferdig behandlet vet hvor vanskelig det er å skulle reise seg fra dette. Tunge stunder krever ekstraordinære egenskaper, egenskaper som torsdag ble belønnet med et deilig poeng.

Da kampuret passerte 50 minutter på Nannestad, og samtlige Åkrene-spillere hadde store problemer med egentlig å fatte at man hadde fått to straffespark mot seg, og i tillegg var redusert til ti mann, var det nok flere enn undertegnede som så svart på resten av kvelden. Underbygget av en historikk for klubben sin del som forteller at i sådane stunder har man lett for å miste hodet, slippe inn baklengsmål på løpende bånd samt pådra seg utallige kort i frustrasjon, var det vanskelig å se hvordan utfallet egentlig skal kunne bli.

Det sies av lærde at mål preger kamper, noe som er vanskelig å i alle fall argumentere mot, men reduseringa til Bjerkek etter en time forandret ansiktsuttrykk og kroppsholdning på samtlige 10 mann på banen for Åkrene sin del. Fra å gå å synes synd på seg selv, og egentlig bare vente på at dommeren skulle sette fløyta til kjeften for siste gang slik at man kunne gå i garderoben og få utløp for sine frustrasjoner, endret scoringen alt. Plutselig var Åkrene det førende laget, fosset frem med alle mann, og lot dommer være dommer, motspillere være motspillere og rødt kort være rødt kort. Skjebnen skulle bestemmes av en selv, ikke av ytre faktorer.

Alle skal vite at den engasjerte legmann på tribunen følte seg minst like tråkka på som de utpå banen, men det er i tider som dette noen står frem og endrer sin egen situasjon. Dette var felles for samtlige aktører i rødt og hvitt som hadde kombinert klubbens stolte farger med fotballsko for anledningen. Utligningen kom umiddelbart, og til tross for at kreftene tok slutt mot slutten, rodde man inn et poeng ingen så komme en halvtime i forveien.

Det er lett å henfalle til tåpelige floskler, og jeg skal holde meg unna de, men for en som har vært involvert i klubben lenge, såvel som spiller som i andre roller, er det alltid slik at man sammenligner årgangene med hverandre. Hadde denne kampen blitt spilt i fjor, hadde vi garantert tapt. Udiskutabelt. Hadde denne kampen blitt spilt i 2009, hvor Åkrene tok 9 av sine 17 seiere med ett mål og rykket opp, hadde man kanskje vunnet. Hvem vet? Det jeg i alle fall vet er at den snuoperasjonen som foregikk i går ikke står tilbake for noe annet som er skjedd de årene jeg har vært involvert, og det er det all mulig grunn til å være stolt av. Og det er akkurat det jeg er over det denne gjengen presterte i går; STOLT!

Og uansett hvordan man vrenger og vrir på det; i skrivende stund leder Åkrene IF 4. divisjon. Akkurat det kan ingen frarøve oss, i alle fall ikke før Rælingen går av Marikollen kunstgress i ti-tida ikveld.