Etter tidenes gavepakke fra Fjellhamar i forbindelse med den forrige kampen, så burde det vært et innbitt og spillesugent Åkrene-lag som ønsket å vise seg frem i tussmørket på Torshov-banen torsdag kveld. Men som så mange ganger før i år, måtte Åkrene se seg slått, uten at det var spesielt mye å si på akkurat det.

Andreas Nielsen har gjort et etterlengtet comeback i rødt og hvitt denne høsten, og til tross for at løpskapasiteten ikke er det den engang var hos strømlingen, så er trener Bjørnar Sollie spesielt glad for at han er tilbake. Nielsen ble belønnet med plass fra start for laget, sammen med Øyvind Sægrov på topp.

Det skjedde vel ikke akkurat all verden på banen den første halvdelen av første omgang, eller som Åkrenes gamle kaptein Dag-Roar Årrestad uttalte – dette er rett og slett en dårlig fotballkamp. Unntaket var et par gode cornere som Skårer var nære på med, men det stinket ikke akkurat mål i den etterhvert meget kalde høstkvelden langs motorveien.

Men som så ofte før i år, havnet Åkrene til slutt under etter slurv. En feilvurdering høyt i banen ved Kai Fauske sørget for at Skårer fikk kontret. Og etter at Roger Tårnes reddet den første avslutningen fra Skårer, gikk returen via Daniel Ekeberg og forbi en totalt utspilt keeper. Et møkkamål i mot, akkurat som vanlig for Åkrene.

Bortelaget reiste seg derimot to minutter senere, og Andreas Nielsen kunne sikkert sette inn utligningen i det 29. minutt. Scoringen kom etter at Øyvind Sægrov vant ballen ved dødlinjen, og satte opp Sebastian Köhler foran mål. Sebi fant Nielsen umarkert, og denne satte ballen sikkert i det tomme buret.

Skårer tok derimot tilbake ledelsen 7 minutter senere, i en situasjon som forferdet hele bortelagets lag og støtteapparat. Daniel Ekeberg ble dyttet i ryggen i en duell og ballen datt meget beleilig ned for Skårerspilleren som plutselig kom alene med Tårnes. Han gjorde ingen feil, og hjemmelaget kunne dermed gå til pause med ledelse.

Åkrene tok litt tak i kampen i starten av andre omgang, og var lenge det førende laget i banespillet, dog uten å skape de aller største sjansene. Det mangler mye på den siste tredjedelen, og da er det vanskelig å såvel skape målsjanser som å score mål.

Dermed var det ingen bombe når Skårer satte inn 3-1, en scoring som igjen var totalt unødvendig. Skårerspilleren fikk føre ballen over en avstand på rundt 60 meter, uten all verdens press på seg, og fra 13-14 meter satte han ballen forbi Tårnes. Ekstremt passivt forsvarsspill ved denne anledningen, noe som skulle gjenta seg 10 minutter senere.

Igjen fikk Skårer mer eller mindre stå umarkert i området rundt straffefeltet, og med et flott skudd i lengste hjørnet satte Skårer den siste spikeren i kista for Åkrene denne dagen. Ut i fra sjanser – meget, meget fortjent.

Åkrene var i full oppløsning, og det gikk faktisk så langt at trener Sollie måtte minne guttene i drakt om at det faktisk foregikk en fotballkamp som de var deltakere i på den kunstgressmatta de oppholdt seg på. Resultatet kunne etterhvert blitt enda verre, og 1-4 var intet mindre enn hva bortelaget fortjente til slutt.

Guttene i rødt og hvitt har langt igjen til ny kontrakt, om ikke poengmessig, så definitivt spillemessig og innsatsmessig. Det som presteres er bortimot bånn, og innsatsen overgåes av folk som skal være langt dårligere trent. Hvis ikke en sånn kamp som dette, etter det som er skjedd i det siste, ikke trigger folk til innsats i større grad enn det som var synlig i går, er det kanskje på tide å spørre seg sjøl om hvorfor man i det hele tatt gidder å holde på med dette.

Nå gjenstår tre kamper å redde stumpene på, mot vanskelig motstand i Rælingen, Hauerseter og Flisbyen. Skal plassen reddes må det en vanvittig holdningsendring til, for torsdag kveld var Åkrene dårligst i alt som kreves for å vinne fotballkamper; innsats, kommunikasjon, vilje, glød, engasjement og kvalitet