Etter et surt nederlag sist gang, kunne nesten ikke neste kamp komme fort nok for Åkrene. Man følte man hadde fortjent mer forrige gang, og samtlige mann virket enige om at Gjelleråsen skulle nedsables denne onsdag ettermiddagen.

Igjen var det keeperbytte for Åkrene, da forrige kamps reserve Petter Heia ikke kunne møte til kamp denne dagen. Dermed var det duket for Michael Wahl i målet, normalt utespiller, men med verdifull erfaring som keeper for Futsal-laget Los Galacticos, hvor han stadig itrekker seg en annerledes drakt enn de øvrige lagkamperatene.

Det var tydelig at fokuset var flyttet til back-to-basic prinsippet for Åkrene denne dagen, for spilleplanen var klar. Defensiv trygghet skulle prioriteres, og forøk på finspill på en tung og våt bane skulle lukes vekk. Her var det ingen rom for tilfeldigheter, noe spillerne tok på alvor til fulle.

Første omgang var i bunn og grunn ingen spennede affære for den nøytrale tilskuer. Lagene utkjepet stort sett bare en krig på midten, og målsjanser var det få av. Omgangen ebbet ut med 0-0, og det er lite annet å si om omgangen annet enn at den inneholdt en noe kontroversiell situasjon i det Gjelleråsen sin keeper felte Øyvind Sægrov meget stygt på hjørnet av 16-meteren. Belønningen fra dommer Christopher Jay var gult kort, muligens burde kortet ha en annen farge, voldsomheten i taklingen tatt i betraktning.

Åkrene har hatt en tendens til å la målene renne inn i korte perioder av kampene, men heldigvis foor hjemmelaget var det de som opplevde dette på Arenaen ikveld. For i løpet av 5 små minutter avgjorde hjemmelaget kampen til sin frdel med 3 scoringer.

Først ut var Geir-André Nyland, som i det 62 minutt fikk en strålende stikkbal i bakrom fra Stian Holmquist. Alene med målvakta gjorde Nyland ingen feil, og satte inn ledelsen. En krakilsk Bjørnar Sollie på sidelinjen var høyt og lavt, og manet om at de neste 28 minuttene var viktige. Affekt tar ingen skade av.

Øyvind Sægrov har det med å score mål, og denne kampen bød ikke på noe nytt og revolusjonerende i så måte. Etter 64 minutter fikk han en nydelig stikker fra spissmakker Anton Kovacevic, rundet keeper glimrende, og satte ballen sikkert i det tomme målet fra relativt skrå vinkel. Verdt å nevne er at i forkant av goalen kjempet såvel Simen Kristiansen som Kjetil Transeth meget godt i lufta, og begge bidro gjennom fantastisk vilje til 2-0.

Det heter seg at 2-0 er en farlig ledelse i fotball, og Sægrov så sitt snitt allerede minuttet etter til å sette spikeren i kista. Spissen kjempet strålende i feltet, kriget og kranglet ballen forbi to motspillere, og tacklet ballen i mål. En fantastisk 5-minutters periode ble avsluttet, og goalen medførte litt ro i et meget presset Åkrene-lag.

Gjelleråsen klarte aldri å komme tilbake i kampen, takket være strålende defensiv innsats og kriging fra hele Åkrene. En innsats samtlige kan være bekjent av sikret tre vanittig viktige poeng, og samtlige som var på banen for dagen kan være særdeles stolte av innsatsen sin. Likeledes kan trenerduoen Sollie/Ekeberg være så, deres taktikk hadde en stor del av æren for seieren. Hvis innsatsen og det taktiske nivået opprettholdes i kampene framover, er det faktisk en stor sjanse for at Åkrene kan gjøre alle tips til skamme, og karre seg til en plass i neste års 4. divisjon.

Gjelleråsen på sin side var en gedigen skuffelse, og var knapt til å kjenne igjen fra vårkampen, hvor spillet deres til tider var så bra at undertegnede lanserte laget som en mulig kandidat til en av de øverste plassene. En fattig målsjanse på 90 minutter tilsvarer så langt i fra en eventuell toppkandidat, og alltid politisk korrekte Cato Holm har en del å jobbe med for å få spillet tilbake på skinner. Spørsmålet er om ”trenerlegenden” har kapasitet til det. Personlig tviler jeg, all den tid Holm bruker mer tid på å lire av seg barnslige kommentarer vedrørende frivillige skribenters vekt framfor å konsentrere seg om sitt eget lag.