Første kamp etter ferien for Åkrene var en må-vinne-kamp, all den tid poengsankningen så langt i sesongen har vært intet mindre enn pinlig. Med kun en seier før ferien, var det klart at gutta i rødt måtte starte umiddelbart med pongsankingen, skal håpet om fortsatt spill i 4. divisjon forbli en realitet også neste år.

Og Åkrene startet kampen mot Kurland på hjemmebane stabilt. Med solid jobbing og godt samhold tilrev man seg sakte men sikert et lite overtak, dog uten å skape de aller største sjansene. Kurland slet med å få til spillet, Åkrene kjempet godt, og kunne etter 18 minutter sågar ta ledelsen ved Øyvind Sægrov. Sægrov må dele mye av æren med Geir-André Nyland, som etter å ha klinket ballen i stolpen etter et strålende soloraid, sørget for at Sægrov relativt enkelt kunne pirke ballen over linja fra ca 27 centimeter.

Dessverre for hjemmelaget fikk man kun beholde ledelsen i tre minutter, for da Simen Kristiansen gjennom en horribel støttepasning forærte ballen til Kurland i det den bakre rekka var på vei utover, kunne Kurlandspilleren enkelt spille gjennom en lagkamerat, som i sin tur enkelt rundet Heia i Åkrene-målet, og besørget utlikning på Arenaen. Trener Sollie var i fyr og flamme på sidelinja, forarfet over nok et tåpelig baklengsmål.

Nyland hadde en glimrende førsteomgang, og bare minuttet etter utlikningsmålet fikk han jobbet ballen fram til Eddie Dysterud, som ble felt innafor 16-meteren. Dommer Jon-Michael Knudsen blåste straffe, og denne ekspederte Sægrov i nota. Åkrene hadde tatt ledelsen igjen, og fortsatte å trykke på.

Og trykket ga resultater i det 26. minutt. Kristiansen fikk tråklet ballen fram til Sægrov på høyre side, sistnevnte slo inn foran mål, og Nyland banket ballen i mål. På hel volley. Flott avslutning, og en litt blidere Sollie på benken, som innstendig ba om å opprettholde trykket. Dessverre greide ikke Åkrene dette, og Kurland kom mer med, og fikk en del dødballsituasjoner rundt 16-meteren til Åkrene som følge av godt og innstendig press.

Og slik kom også reduseringen, da et godt slått frispark kontant ble headet i goalen av Thomas Tolfsen etter 32 minutters spill. Kanskje noe ufortjent i forhold til sjanser, men når sant skal sies var resultatet greit til pause. Kurland skapte nemlig et par farligheter mot slutten av omgangen som med noe mer hell og dyktighet kunne endt i utlikning for bortelaget.

Anton Kovacevic erstattet Dysterud til pause, og i omgangens første minutt brude han scoret. Dessverre ble avslutningen alene med keeper for sak, og gikk utenfor. Minuttet senere var Nyland på blank goal, men satte ballen direkte på keeper, og enda et minutt senere gikk Thomas Persson alene opp på corner, men greide ikke sette headingen i mål.

Det sto 48 minutter på klokka, og Åkrene hadde produsert tre sjanser som var så store dem får blitt uten å øke ledelsen. Men så ble det litt stillestående og passivt. Og Kurland, som så ut til å tape kom litt mer med i kampen. Men det skulle de ikke gjøre. Sakte men sikkert gravde de seg inn i kampen mot et Åkrene-lag som ikke greide å omsette sjanser, og som etterhvert sluttet å skape de også.

Og så kom utligningen. I det 85. minutt rotet Åkrene det til opptil flere ganger, og utlikningen måtte komme. Først gikk en klarering ut i farlig sone, og et par innlegg etterpå så forærte Nyland ballen til en Kurlandspiller som sikkert satte ballen i mål.

Og så knakk Åkrene sammen. De kollapset. Noe voldsomt også.

For to minutter senere så stod det 3-4. Kurland satte en corner på første stolpe, og ballen ble stanget i mål. Og når Kovacevic brant sjansen til å utlikne alene med keeper igjen, så kunne Kurland etterhvert kontre inn 3-5 alene med Heia. Christian Aanerud parkerte Lars Bjerkek som bakerste mann. Og sikret seieren for Kurland.

Hva som skjedde på slutten av denne kampen er vanskelig å forstå, og at kampen ikke var punktert lenge før det er kanskje ennå mer forståelig er. For fakta er, som jeg også har påpekt før, at Åkrene har for vane å slippe inn tre mål innenfor åtte minutter i bortimot halvparten av kampene de spiller. Torsdag skjedde det på 6 minutter, og nå er det ikke lenger en tilfeldighet, det er en trend. Og det at man ikke setter ballene i mål er liksom ikke noe nytt, Åkrene har aldri hatt lett for å putte masse, ser man bort i fra Sægrov og hans smått fantastiske statistikk, så det må man regne med.

Det ser mildt sagt meget stygt ut for Åkrene, og hva som skal redde denne sesongen for kompisene på Arenaen er vanskelig å si. Nedrykk nærmer seg med stormskritt, og floskler som gode treningsuker og positiv stemning er lite brukt på Åkrene. For blide er man. Det resulterer dessverre dog alt for sjelden i poeng. Og uten poeng overlever man ikke.

Dessverre.