Åkrene spilte ingen god kamp torsdag kveld. Laget virket litt uinteressert og det var litt dødt allerede på oppvarmingen,
noe som ofte dras med inn i kampen.
Spede forsøk på å få opp gutsen mislyktes, og laget tapte etter
hvert fortjent mot rekruttene fra Fjellhamar som visst nok hadde et sterkt lag denne kvelden.
Åpningen på kampen var relativt svak fra begge lag, og Åkrene tok faktisk føringen de første
femten minuttene. Da rådet optimismen på lekterne, selv om laget ikke spilte opp mot sitt beste. Litt ut av det
blå fikk Fjellhamar ta ledelsen, på sin første sjanse som i tillegg minnet veldig om offside. Åkrene
sin toppscorer Øyvind Sægrov utliknet så ledelsen og gleden og lettelsen var stor i Åkreneleieren.
Gleden varte bare i fjorten minutter da Fjellhamar scoret et noe enkelt mål, men det var gode prestasjoner for så vidt.
Etter førti minutter kom situasjonen som kunne endret kampbildet. En Fjellhamarspiller meier ned Espen lenge etter
at ballen var borte, en takling som kunne minne om rødt kort alene. Han følger opp med å dytte tre (3) Åkrenespillere,
mens han får en dytt selv. Resultat gult til han og en Åkrenespiller. Mange i Åkreneleiren mente dette skulle
vært et soleklart rødt kort, men den gang ei.
I andre omgang viste Fjellhamar seg fra en bedre side og var det førende laget. Likevel var deres tredje mål
også av det tvilsomme slaget, da det minnet veldig om offside. Dette målet nærmest drepte kampen da Åkrene
fikk et mål annullert for offside like i forkant. (Red. adm. Vet at mål ikke blir annullert for offside når
det er blåst før ballen går i mål, men dette ble annullert etter at feiringen var over!!)
Det som hendte etterpå får Åkrene bare glemme, bortsett fra at spissene som startet kampen jobbet som helter
mot slutten var det lite positivt spill å ta med seg videre. Man får bare håpe at dette tenner gutta igjen
og at den kjære naboen Flisbyen får unngjelde for den dårlige dagen på jobben. Ett 1-5 tap bør
ikke være urettferdig, og Fjellhamar var det beste laget. Likevel er det bittert når laget underpresterer, men
likevel er nære ved å kjempe seg in i kampen midtveis i andre omgang. Så nært, men så fjernt.
|