Sesongen gikk overhodet ikke som forventet. Vi kom veldig skjevt ut på grunn av at vi hadde mye fokus på Mats Hansen saken. Dette tok mye tid og det skapte usikkerhet rundt hvilken divisjon vi skulle spille i denne sesongen. Fokuset på dette gjorde at vi fikk et litt ”halvveis” opplegg rundt vintersesongen.

Vinteren bar preg av dårlig treningsfremmøte, litt mye sutring og dårlig innsats. Mye av grunnlaget for den dårlige sesongen ble nok lagt her. Mange ble misfornøyd og hadde det ikke gøy på trening, da var vi ute og kjøre....

Serien skulle endelig starte med hjemmekamp mot Leirsund 2. Så begynte ting å skjære seg. Banen ble stengt fordi den var for dårlig og det skulle ikke bli siste gang i løpet av våren. Etter seks spilte kamper, hadde vi hatt én hjemmekamp! Det var bare helt latterlig, banen var stengt titt og ofte fordi den var for dårlig, men det var veldig delte meninger om hvor dårlig den faktisk var. Det dummeste var jo at den var god nok for et guttelag fra Fet..... say no more!!!! Utgangspunktet var jo forferdelig, fem bortekamper på rad. Det har faktisk en viss betydning. Det kunne ikke bli bra!

Første kamp mot Leirsund ble ganske symptomatisk på sesongen, det var ikke vårt år. Vi tapte 3-2 etter en scoring på overtid og det var veldig synd for vi spilte faktisk veldig godt! Noe Leirsund også gjorde, det var rett og slett en veldig bra 6. divisjonskamp!

Flere tap fulgte, usikkerheten spredte seg blant spillerene og det var nok misnøye med det meste. Etter seks kamper hadde vi ett poeng. Det toppet seg med 0-8 mot Fet 2 og 4-3 tap mot Valstad som spilte over halve kampen med ni mann!! Det var nesten pinlig å være Åkrene spiller, nesten og bare nesten altså.

Første seier kom mot Dalen, men det skulle da bare mangle. De tok ikke et eneste poeng hele sesongen. Etter to uavgjorte kamper ble vårsesongen avsluttet med seks poeng, en seier, tre uavgjort og fem tap. Omtrent motsatt av forventet. Det positive var at vi var ubeseiret på de siste tre kampene.

Den gode avslutningen på vårsesongen gjorde tydeligvis godt. Høstsesongen startet med 4-0 mot Leirsund og ble fulgt opp av 4-3 over Varpe som ikke hadde tapt en eneste kamp til da. Så fulgte seier over Aurskog og Kurland, og vips var Åkrene med i kampen om opprykk! Humøret var tilbake, det var gode treninger og innsatsen var på topp. Vi innså alvoret.

Hjemmekamp mot Fet 2 fulgte så, etter å ha kommet under med 0-2 tidlig spilte vi oss inn i kampen igjen, reduserte til 1-2 og presset for 2-2. Da gav dommeren Fet en gavepakke og lot dem score 1-3. Etter på nytt å ha redusert presset vi på for utligning. På en corner på overtid avgjorde Fet kampen og vant 4-2. De hadde et godt lag og var gode, men denne dagen hadde vi absolutt fortjent ett poeng. Vi hadde bare ikke marginene med oss.

Og apropos marginer, mot Valstad i neste kamp var vi uheldige igjen. Med seier hadde vi igjen kjempet om opprykk. Det skulle bli for tøft. Utvisning etter to minutter gjorde jobben vanskelig for oss. Etter en sterk kamp tapte vi 1-3 etter at Valstad kontret inn det tredje målet når vi presset for utligning. Håpet om opprykk forsvant, men plassen kunne selvfølgelig fortsatt reddes.

Dalen ble lett bytte og 9-0 seier sier alt. Så kom Søndre Høland kampen borte, der ble det 4-1 tap og vi rotet det virkelig til for oss selv. Tidenes dårligste Åkrene kamp!

Rælingen ble slått i siste kamp og et lite håp om å berge plassen dukket opp. Vi var avhengig av hjelp fra 2. divisjon(ja så komplisert er faktisk opp- og nedrykkskabalen) og vi måtte vinne sammenlagt over to kamper mot Finstad. Seier sammenlagt over Finstad ble det, men hjelpen kom aldri fra andredivisjon og nedrykket var et faktum. Vårt håp er nå at noen slår seg sammen eller trekker seg. Med andre ord blir det 7. divisjon neste år. Et langt steg tilbake, men vi gir oss aldri!!

Høstsesongen var bra egentlig, men tapet mot Søndre kostet dyrt. Vi var ett poeng unna å holde plassen, Leirsund snøt oss på målstreken. Han som headet inn goalen på overtid mot oss i første seriekamp reddet plassen for Leirsund faktisk. Som sagt, den goalen var symptomatisk for vår sesong.....

3 - Bjørnar