Hva? Sykkel på en fotballside? Ja, faktisk.

Som trofaste følgere av akrene.no veit, så har vi her på siden dekket Tour de France med daglige livesendinger for de stakkarne som sitter på jobb og ikke har andre muligheter enn å følge sommerens vakreste eventyr på annet enn pc’en. Nå strekker vi den litt lenger, og leverer en forhåndsanalyse av vårens vakreste eventyr; sett deg godt til rette og forbered deg på det forestående Giro d’Italia!

Lørdag braker det løs, det som kanskje er verdens hardeste etapperitt på sykkel. Til tross for at vi nordmenn gjerne har Tour de France som den eneste avmerkede sykkeleventen i vår almanakk, er det ikke til å komme vekk i fra at det foregår andre ting på to hjul i løpet av året også. Og la det være sagt, Giro d’Italia er ikke akkurat et ritt som foregår i rolig tempo med navgir og kurv, snarere tvert i mot.

Det er tre tre-ukersritt i løpet av året, med Giroen som den første. Giroen er i konstant krig med TdF og Vuelta a Espana om å være størst, og i og med at arrangørene av Giroen har sett at populariteten til Tour’en tar helt av, har de valgt å lage tidligere utgaver av Giroen så ekstreme at enkelte syklister har sett seg nødt til å boikotte rittet av hensyn til egen helse og sikkerhet. I år er det noe dempet, men la deg ikke skremme av den grunn, det bys på ekstreme utfordringer også i år. Store fjelloverganger, lange etapper og en avsluttende tempoetappe er med på å sette spiss på arrangementet, som undertegnede tror kan bli en høydare i år!

Gledelig nok for oss Nordmenn er det i år 3 mann vi kan følge ekstra med på. I tillegg til Thor Hushovd deltar både Alexander Kristoff og Gabriel Rasch i årets ritt. Bra deltakelse for nordmenn å være, vi er ikke bortskjemt med altfor mange nordmenn på startstreken i dette rittet, til tross for at vi faktisk har hele 14 etappesiere i rittets tidligere 94 utgaver.

En av de har Thor Hushovd, etter at Allessandro Petacchi ble diskvalifisert grunnet doping på den 7. etappen i 2007, da Hushovd i utgangspunktet passertemålstreken som nummer to. Det er vanskelig å si hva ambisjonene til Thor er i dette rittet, all den tid han tidligere har uttalt at sesongens to store mål var klassikeren Paris-Roubaix, og sommerens TdF. Dog sykler han på et lag uten de store sammenlagtkandidatene, så at Thor skal få kjøre sitt eget løp er det ingen tvil om. Og en ting skal vi merke oss; Hushovd er en av de absolutt heteste kandidatene til å vinne lørdagens prolog i Danmark, og da sitter han med Maglia Rosa på seg. Motivasjonen bestemmer hvor mye han vil gi av seg selv, men han er utvilsomt den beste avslutteren på BMC. Hjelperytter blir han heller ikke, og kanskje kan vi se Hushovd i et stunt på en småkupert etappe. Er nærligende å tro at Thor står av relativt tidlig, men det er som sagt vanskelig å spå.

Situasjonen fortoner seg noe annerledes for Alexander Kristoff. Gutten fra Ålgård har levert en meget bra sesong så langt, og faktum er at etter at lagkamerat Denis Galimzyanov tråkka i salaten og stappa i seg dop, så star han igjen som den kanskje beste spurteren på Katusja. Laget vil uten tvil kjøre for Joaquim Rodriguez i sammendraget, men det er en rekke etapper før det som Kristoff kan skape mye moro på. Etappene 2,3,5,6,9,11,13 og 18 innbyr alle til spurt, dog skal man være klar over at det ofte blir brudd, og at ikke alltid viljen til å kjøre inn disse er like stor som i TdF. I tillegg er det nok av konkurrenter for Kristoff og merke seg, på startstreken står nemlig også blant andre Mark Cavendish, Tyler Farrar, Fillippo Possatto, Matthew Goss og Mark Renshaw. Seier for Kristoff på en etappe er lite trolig, men en rekke gode plasseringer rundt 5-6 er realistisk.

Gabriel Rasch sitter som syklist i et lag som hverken har spurtere i verdensklasse eller en sammenlagtkanon med realistiske forhåpninger om noe i nærheten av topp 5 i sine rekker. Dette er alltid spesielt, og skaper ofte forvirring rundt taktikk og målsetninger. Det blir litt sånn dag til dag affære, hvor noen melder at man har gode bein og går i brudd. Tradisjonen tro så kommer FDJ garantert til å kjøre offensivt og sette sitt preg på rittet, og stjernene finnes der. Casar, Delage, Bonnet og Rollin har alle store status, spesielt i hjemlandet, og franskmenn på fransk lag har ofte førsterett. Dessverre tror jeg det blir en anonym Giro for ”Gabba”, men håper han i det minste får sjansen til å gjøre sitt eget løp på en etappe eller to. Dessuten kommer han garantert til å gjøre en knallgod figur på lagtempoen, lagspiller som han er.

Historien de senere årene forteller at vinnerne av Giroen gjerne kommer fra nettopp Italia. Hele 13 av de seneste 15 års vinnere er Italienere, noe som viser at dette rittet er særs spesielt for de fra støvellandet. Sammenlignet med Tour’en, hvor siste hjemlige rytter vant i 1985, er det kanskje enkelt å anklage Giroen for å være et italiensk mesterskap i oppoversykling. I fjor ”vant” Alberto Contador, men som de fleste har fått med seg hadde han hatt noe muffins i biffen, og Michele Scarponi stakk derfor av med seieren i retrospekt. Spørsmålet er om han kan gjenta bedriften i år. Vi skal se nærmere på Scarponi og hans utfordrere til årets Maglia Rosa.

Michele Scarponi, Lampre
Fjorårsvinner, og bookmakernes favoritt for året. Har sin styrke i fjellene, særlig av den bratte, korte typen. Har Cunego på laget, som dersom han gidder å agere hjelperytter er en massiv styrke. Sliter på tempo, og kan tape det der. Cunego kan nevnes som topp-ti kandidat selv, spørsmålet er bare hvordan Lampre legger opp løpet her.

Ivan Basso, Liquigas
Seier i Giroen i 2006 og 2010, samt to pallplasser i TdF sammenlagt vitner om en meget sterk rytter. På full fart tilbake etter dopingutestengelser og annen drit, og trives ekstra godt i lange fjell med jevnt tempo. Bedre temposyklist enn før, ser sterk ut. Sterk hjelperytter i Sylvester Szmyd. Eros Capecchi er også sterk, og blir en viktig mann for Basso.

Roman Kreuziger, Astana
Undertegnedes lille kjeledegge, dog uten de største seirene de senere år. Bra med i Giroen i fjor, uten å nå pallen. Har fortsatt seieren i Tour de Suisse i 2008 som sin sterkeste meritt i proffsirkuset, kanskje er han voksen nok nå til å utfordre italienerne om seieren. Kessiakoff og Tiralongo sterke medhjelpere. Bra på tempo.

Jose Rujano Guillen, Androni
Et ord; Fjellgeit. 48 kg lett, og flyr opp fjellsider som få andre. Slo gjennom i 2005 når han massakrerte hele feltet opp til Passo Delvo Stellio. Kan vinne tid på de tyngste etappene, men er totalt ubrukelig på tempo. Ypperlig hjelperytter i Sella.

Fränk Schleck, Radioshack-Nissan
Utvilsomt en vinnerkandidat, spørsmålet er bare hvor mye han egentlig legger i dette. Er det et oppvarmingsritt til TdF, eller går han for seier? For mange spørsmålstegn rundt eldstebror Schleck til at det blir enkelt å spå utfallet. Svakt lag, her satses det på TdF senere i sommer.

Domenico Pozzovivo, Colnago
Liten og lett kar som er rein klatrer. Slitt med kapasitet tidligere, men dette skal være på gang nå. Spørsmålstegn om laget en gang er i nærheten av å holde stand. Ingenting som tilsier at dette skal bli pall, men kan være en outsider.

Rigoberto Uran, Sky
Har med seg gode hjelperyttere i Henao og Thomas, og kan skaffe seg en meget god plassering. Er sterk i fjellene, og holder bra stand på temp. Lagtempoetappen kan bringe Uran fram i en god posisjon tidlig. Vinner neppe.

John Gadret, Ag2R
Fjorårets sensasjonmann med tredjeplass, noe som skapte store forventninger foran TdF i hjemlandet. Det endte med total fiasko. Spørsmålet er om Gadret kan gjenskape prestasjonen fra i fjor, han har i alle fall fått med seg et brukbart lag på veien.

Ryder Hesjedal, Garmin
Har med seg VandeVelde som hjelperytter/kollega, resten er bygd opp for at Farrar skal vinne etapper mot Cavendish med Dekker som tempohest, samt Hunter og Fischer som opptrekkere. Hesjedal er seig, og har evnen til å henge – lenge. Dog ingen finisher, og vinner sjelden.

Mikel Nieve, Euskaltel
Stikker seg frem som den klare kandidaten for baskerne, som i vanlig tradisjon tiller med en gjeng med geiter. Tradisjon for å være topp ti, Nieve, og kan blande seg enda høyere i år, gitt at laget gir ham full backing (Oroz, Txurruka) samt at de ikke kjører seg vill på lagtempoen.

Joaquim Rodriguez, Katusja
Spektakulær rytter, og vil utmerke seg på etappe 7 og 8, hvor han kommer til å vinne minst en. Dette kan gi ham trøya, som igjen gir ham motivasjon til å henge også på de lange, litt flatere fjellene. Rodriguez trives best når det er stupbratt, ikke når det er langt og seigt, men kan holde lenge med trøya på skuldrene. Tempoetappe til slutt passer dårlig. Meget dårlig.

Outsidere:
Matteo Carrara (Vacansoleil), Juan Manuel Garate (Rabobank), Giovanni Visconti og Francesco Ventoso (Movistar)

Årets Giro starter altså i Herning i Danmark, noe som selvsagt er gøy for broderfolket. Danskene mesker seg om dagen, med VM i fjor og Giro-start i år. Dog vinnes ikke Giroen i Danmark. Den vinnes i Italia, og i fjellpassene, samt på tempoetappene. Vi går nærmere nøkkeletappene i sømmene.

4. etappe, lagtempo
Akilleshælen til mange, spesielt Euskaltel. En etappe man bare kan tape på, og vinne lite. Historien viser dog at utslagene som skapes her kan være tunge å hente inn igjen. 32.2 kilometer skaper fort 2-3 minutter differanse fra vinner til taper.

7. etappe, kupert med bratt finish
Over 20 mil på sykkelen avsluttes med en bratt stigning opp til mål. En ”klassiker-etappe” som passer bra for oppover-spurtere. Rodriguez og Visconti kan skape gode minner her, det kan også Matthew Goss om beina er med ham. Sammenlagt vil det være viktig å sitte godt fremme, her kan alt tapes.

8. etappe, kupert, bratt finish
Likt som i 7. etappe, men med 23 mil denne gangen. Tøft med to sånne stigninger på slutten to dager på rad, spørsmålet er hvor hardt det kjøres. Igjen en etappe hvor det kun kan tapes, ikke vinnes.

14. etappe, fjelltoppavslutning
Her drar Giroen i gang for alvor, med en 27 kilometer lang stigning opp til 2001 metershøyde. Gjennomsnittstigning på 6% gjør at dette er en etappe for de seige, og fjellet er litt typisk Tour de France. Spørsmålet er hvor hardt det kjøres, all den tid vi får en drøy etappe dagen der på. Uansett en dag hvor ryttere som Basso og Schleck kan skape furore for lette italienere.

15. etappe, fjelltoppavslutning
En relativt lang 1. kategoristigning innleder de siste 10 milene i hjemtraktene til Ivan Basso. Og var han het på den 14. etappen, så er dette en han garantert vil vinne. Etter den første toppen kommer tre stigninger til, hvorav den siste er bratt og brutal, og passer lette italienere og sør-amerikanere som sokk på fot. En dag for Rujano, kanskje?

17. etappe, fjellterreng
Ingen avslutning på toppen denne dagen, men dette er en skummel dag. Kommer på et tidspunkt hvor man virkelig begynner og kjenne slitet, og dersom man glipper her, så mister man masse tid. 19 mil skal forseres med to 1. og to 2. kategorifjell, og man skal over en topp på 2236 meter. Dette blir beinhardt, og kun de sterkeste sitter igjen til mål. Spurtoppgjør i liten gruppe på 5-8 mann avgjør etappeseieren.

19. etappe, fjelltoppavslutning
Dronningetappen. Tre 1.kategoristigninger siste ti milene, med mål i Val di Fiemme. Dette er etappen hvor kun de sterkeste sitter med, og avslutningen er virkelig, virkelig bratt. Scarponi vil gjøre seg gjeldende, sammen med Rujano og Rodriguez. Nøkkeletappe, samtidig som det MÅ disponeres med krefter. Årsaken finner du snart ut..

20. etappe, fjelltoppavslutning
Kongeetappen. Lang, kupert etappe på 22 mil avsluttes på årets Cima Coppi, Passo Dello Stelvio, 2757 meter over havet. 48 serpentinsvinger baner vei oppover dit, i et blodslit få er forunt. Et monster av et fjell, på et særdeles dårlig tidspunkt. Her vil det mest sannsynlig avgjøres, spørsmålet er hvem som er sterkest. Sett av datoen; 26/5-2012.

21. etappe, Tempo
I motesetning til TdF, hvor rittet avsluttes med en meningsløs champagneaffære inn til Paris, avgjøres Giroen med råskap. Mann mot mann, syklist mot klokka. Beina må holde en dag til, og 31.5 kilometer med sykling i maksimalfart er neppe det du øsnker deg etter to hinsides dager i fjellene. 2 minutter ryker fort her, så Rujano, Rodriguez og Scarponi, dere vet hva som kreves.

Giroen er ofte preget av mer aggressiv kjøring enn andre tre-ukers ritt, av uvisse grunner. Det er eksplosivitet hele veien, og etappene er ofte ekstremt underholdende. Ingen luring på hverandre, kun tråkk i pedalene er moralen, og underholdningsaspektet ved denne formen for sykling er gedigent. Men hvem vinner greia? Basert på intet annet enn mitt eget hode drister jeg meg fram til følgende tips:

1. Ivan Basso, Liquigas
2. Michele Scarponi, Lampre
3. Roman Kreuziger, Astana

Men jeg har bomma før, og gjør det helt sikkert igjen. Basso er jeg dog trygg på, han vinner sitt tredje Giro. Tror jeg. I alle tilfeller, dette er det bare å glede seg til. Nyt begivenheten, og gled dere til vanvittige dager på sykkelen.